Stanislas
Stanislas
Minnedag: 11. april
Polens nasjonalhelgen, skytshelgen for byen og erkebispedřmmet Kraków
———————————–
Den hellige Stanislas (Stanislaus, Stanislaw) av Kraków ble fřdt den 26. juli ca ĺr 1030 av de adelige foreldrene Belislas og Bogna i Szczepanow ved Kraków i Polen som Stanislaw Szczepanowski. Foreldrene tilhřrte ridderklassen og hadde i ĺrtier bedt til Gud om ĺ fĺ barn, og var relativt gamle da han ble fřdt. De viet ham fra fřdselen til en tjeneste for Gud, og oppmuntret pĺ alle mĺter den fromhet han viste fra tidlig barndom. Han fikk sin utdannelse i Gniezno (Gnesen), og deretter studerte han rettsvitenskap og teologi i Paris (muligens Ličge) i sju ĺr.
Da han kom tilbake, var foreldrene dřde, og han ga hele sin formue til de fattige. Han mottok prestevielsen av biskop Lambert Zula av Kraków, et sete som var grunnlagt i ĺr 1000, og ble prest i Czembocz ved Kraków. Biksopen utnevnte snart Stanislas til kannik og deretter til sin predikant og generalvikar. Hans uttrykksfulle prekener og gode eksempel fřrte til en ĺndelig fornyelse i byen, og han ble oppsřkt av prester og legfolk for ĺndelig veiledning.
Etter Lamberts dřd ble Stanislas tross sin unge alder og mye mot sin vilje, valgt til hans etterfřlger som biskop av Kraków i 1072. Han ga fřrst etter pĺ ordre fra pave Alexander II (1061-73). Stanislas ble en ivrig reformator, utrettelig forkynner og en sjenerřs velgjřrer for de fattige.
Det hersker stor usikkerhet om de begivenheter som fřrte til hans voldelige dřd som martyr. Den historien som vanligvis fortelles, gĺr ut pĺ at han etter fřrst ĺ ha hatt střtte fra den mektige kong Boleslav II den Modige (1058-79), kom han i konflikt med kongen pĺ grunn av misforhold i kongens privatliv. Den tapre kongen hadde vunnet en strĺlende sier over russerne ved Kiev, og selv og han opprinnelig var en from mann, gjorde hans mange fremganger ham moralsk fordervet og trolřs. Hans kvinnehistorier og drikkfeldighet ble en stadig střrre offentlig skandale. Mange ganger refset biskopen som den eneste fryktlřst sin konge, spesielt en gang han var ute pĺ kvinnerov og rřvet en adelsmanns vakre kone til sitt palass. Da truet biskopen ham med ekskommunikasjon, og da kongen ikke angret og gjorde bot, gjorde Stanislas alvor av trusselen, noe som pĺ den tid var en uhřrt handling.
Selv om han ble advart mot kongens hat, ville Stanislas ikke svikte sin menighet, og han ble i Kraków. Selv om kongen var ekskommunisert, fortsatte han ĺ gĺ til messe og motta kommunionen. Biskopen ga da sine prester ordre om at de skulle avbryte seremonien om kongen kom til messe. Da Boleslav den 11. april 1079 skulle til messe i katedralen, fant han at gudstjenesten straks ble avbrutt da han kom inn. Da ble kongen fra seg av raseri, og han sporet opp Stanislas i St. Mikaelskirken i Kalka utenfor byen, der han feiret messen. Boleslav ba soldatene gĺ inn i kirken og drepe biskopen. Men de var uvillige til ĺ krenke kirkefreden og nektet tre ganger, og da gikk kongen selv inn og stakk Stanislas ned foran alteret med sitt eget sverd. Soldatene skar deretter kroppen opp i biter og kastet bitene ut til ville dyr og ĺtselfugler. Legenden forteller at fire řrner deretter kom flygende ned fra himmelen for ĺ samle Stanislas’ kropp. Tre dager senere berget katedralens kanniker Stanislas’ relikvier og gravla dem ved dřren i St. Mikaelskirken hvor han var blitt drept. Martyrens bein ble i 1088 overfřrt til domkirken i Kraków av biskop Lambert II.
Den hellige pave Gregor VII (1073-85) la interdikt over Polen. Legenden forteller at det reiste seg et folkelig opprřr i landet som fordrev kongen. Dette stemmer riktignok ikke, men pĺskyndet nok hans fall. For kong Boleslav mistet senere makten og dro i eksil til Ungarn. Han skal senere ha blitt legbror i benediktinerklosteret i Osjak, hvor han dřde i 1082 og er gravlagt. Legenden forteller imidlertid at den gudlřse kongen kort tid etter ble revet i hjel av sine egne hunder da han var pĺ jakt.
Det er noe usikkerhet om denne historien, og det tilgjengelige materiale fortolkes forskjellig av historikerne. Noen polske historikere hevdet pĺ 1800-tallet at Stanislas var skyldig i forrćderi for ĺ ha deltatt i en sammensvergelse med břhmiske og tyske adelsmenn for ĺ styrte kongen, og at hans dřd derfor var en politisk henrettelse og ikke et martyrium, men denne anklagen har blitt heftig avvist av andre.
Siden skjedde det mange undre ved Stanislas’ grav. Han er Polens nasjonalhelgen og hans relikvier, kranium og ben, oppbevares i en vakker sřlvkiste i domkirken i Kraków. Stanislas ble helligkĺret i 1253 i Assisi av pave Innocent IV (1243-54), og er den fřrste polske helgen som offisielt ble anerkjent som martyr. Hans navn stĺr i Martyrologium Romanum. I 1969 ble hans festdag flyttet fra 7. mai til dřdsdagen 11. april. I Kraków feires ogsĺ en translasjonsfest den 27. september.
Den hellige fremstilles som biskop med sverd eller idet han blir skĺret i stykker ved foten av et alter. Han er hřyt ćret i Polen, og ogsĺ i Litauen, Ukraina og Hviterussland, og han er Polens nasjonalhelgen og hovedskytshelgen for Kraków. Jubileet for hans dřd i 1979 ble en mektig nasjonal manifestasjon. Etter grundige og vanskelige forhandlinger med de kommunistiske myndighetene om opplegget, besřkte den nyvalgte polske pave Johannes Paul II fra 2. til 10. juni sitt hjemland for fřrste gang som Kirkens overhode. Her tok han del i 900-ĺrsfeiringen av Stanislas, en av sine forgjengere pĺ Krakóws erkebispestol.
Etter Johannes Paul Is dřd hadde det kommet opp plakater i Roma som imřtesĺ «pave Johannes Paul II». Til tross for at den nye paven fřrst tenkte pĺ ĺ kalle seg pave Stanislas, ga han etter for det folkelige krav og tok navnet Johannes Paul II etter sin forgjenger.